Ernæring


Den australske veterinæren Ian Billinghurst, som har over tredve års erfaring som veterinær, merket seg tidlig at hunder og katter i Australia utviklet flere helseproblemer i en grad som ikke var kjent tidligere. Dette skjedde parallellt med at kjæledyreierne i landet gikk over til tørrfôr fra hjemmelaget diett. Han mente det kunne være en sammenheng mellom den fallende helsestatus og fôring, og begynte derfor å undersøke dette. Hans konklusjon ble at hunder fungerte beste på en diett basert på minst mulig behandlede råvarer, og med en hovedbestanddel av rått kjøtt og bein. Dr. Billinghurst har skrevet flere bøker om dette, og disse har blitt svært godt mottatt av hundeeiere som ønsker å fôre hundene sine etter en mest mulig naturlig måte. Hans anbefalte diettsammensetning kalles BARF (Bones And Raw Food eller Biologically Appropriate Raw Food). Denne diettsammensetningen består hovedsaklig av rå kjøttfulle ben, og finmoste grønnsaker. Dr. Billinghurst har tatt patent på begrepet BARF, derfor kan råfôring kun kalles BARF om man følger hans “regler.

Helsefordeler
Mange som bytter fra tørr mat til Barf, er eiere av hunder med helseproblemer I noen tilfeller, de først forsøkte dyre spesiell mat anbefales av veterinærer -.. Med varierende resultater jeg må si at rå foodis ingen medisin, men et godt kosthold er en meget godt grunnlag for å rette skaden skyldes en ubalanse i kroppens kjemi. Mange hundeeiere sier at deres hunder har opplevd en dramatisk endring til det bedre, spesielt når, for eksempel. gjelder hudproblemer og fordøyelsesproblemer.
Noen problemer rapportert av mange store forbedring av, etter bytte til Barf:
Furunkulose
Mat allergi
Skin betingelser
Immunsvikt
Fordøyelsesproblemer
Tett anal kjertlene
Tartar
Dårlig ånde
"Dog Smell"
Flass
Dårlig poter / klør
Øre problemer som kronisk ørebetennelse
Pancreas Problemer
Det er også rapportert at hunder med ikke-food-relaterte allergier, har bedre immunforsvar og dermed ble kvitt sine allergier.

Fordeler rapportert:
Mer energi
Økt muskelmasse
Små og luktfri avføring
Shiny pels
Mindre veterinær utgifter på grunn av anal kjertlene og tannsten
Mindre destruktiv tygging valper
skitt avvise pels

Første regel når du skal fôre med rått kjøtt er å gi en variert kost. Vi kan ikke understreke dette nok! Grunnen til dette er at det ikke finnes én kjøttråvare som inneholder alle stoffer en hund trenger. Når du råfôrer er målet å gi en balansert kost på sikt, derfor er det viktig å bygge opp dietten med forskjellige kjøttsorter. Ville hunder spiser hele byttedyr, og tamme hunder må få en stor variasjon for å kompensere for mangelen av hele dyr. Med en variert kost menes en god del innmat, en god del bein, en god del muskelkjøtt, og en god del dyrefett/talg. Alt skal selvsagt gis rått.

Andre regel for råfôring, som egentlig er like viktig, er å gi bein. Kun kjøtt vil føre til mangelsykdommer i løpet av veldig kort tid. Bein er hundenes hovedkilde til kalsium, og beinmangel fører til kalsiummangel – noe som skader skjelettet. Beina skal selvsagt serveres rå.



Forslag nr. 1:

50% Vom og Hundemat og 50% andre rå snack:

Puppy mat (kylling, innmat, grønne vomb, laks, egg og lever).
Nr. 25 (kylling, innmat, grønne vomb og laks).
Nr. 33 (kylling, innmat og grønne vomb).

Skrog av kylling
Kadaveret av kalkun

Som en daglig tillegg:
Salmopet lakseolje eller Omega 3 kapsler (uten vitaminer)
Ester C (Acid Neutral)

1-2 ganger i uken:
Fersk fisk, egg, yoghurt (stabilisering av bakteriefloraen i magen), ølgjær (nesten fullstendig på B-vitaminer), tran (A + D + E)

Et par ganger i uken jeg gi frukt og grønnsaker som et supplement til kosthold. Dette MÅ kjøres i en blender, slik at du får en mashy konsistens. Dette er gjort for å lette opptaket av vitaminer / mineraler, når hunden mangler et enzym (emylase) for å bryte ned plante fiber.

Forslag til frukt og grønnsaker:
Apelsin, banan, eple, pære, mango, kiwi, ananas, papaya, gulrøtter, spinat, brokkoli, selleri, squash, paprika.


Forslag nr. 2:

En diett som utelukkende er komponert av deg:
60% rått kjøtt bein (50/50 fordeling av kjøtt og bein), 20% muskel kjøtt / slakteavfall (herunder fisk) 10% moste grønnsaker, 10% mashedfruit.



*** Forholdsregler ***

Bein
Som sagt: vektbærende, hule bein (rørbein) bør ikke gis til hunder. De er svært harde, har ingen næringsverdi og kan både skade tenner og fordøyelsessytem. Eksempler på dette er lårbein, og lange tynne ikke-porøse bein fra store, eldre dyr.

Forholdet mellom kalsium/forfor
Vi har sett forskjellige uttalelser om hva som er den beste sammensetningen av kalsium/fosfor. Alt fra 1,2:1 til 1,8:1. Det kan være at det har noe med opptakbarheten av kalsiumet. For eksempel eggeskall og beinmel har mindre opptakbar kalsium enn kalsium fra melk. Dette gjelder også for valper. En annen ting er at selv om foret inneholder det riktige forholdet mellom de to, er det ikke sikkert at hunden ta opp begge deler i like stor grad. Dette kan også variere med individ og rase. Så hva som er det faktiske riktige forholdet er vi usikre på, men det er da altså også ekspertene. Det eneste man kan si med sikkerhet er at valper ikke skiller ut overskuddskalsium, og bør derfor få større deler muskelkjøtt og innmat i forhold til bein.

Variert kost
Det finnes de som kun gir vom med vitaminer og mineraler til, dette er ikke råfôring. Variasjon må til. En ideell råfôringsdiett er så godt sammensatt at du ikke trenger å gi noen vitaminer i tillegg, forutsatt at hunden er frisk.

Veterinærer vil ofte ikke anbefale råfôring.
De vet ingenting om det, og det meste de kan om ernæring har de lært av tørrfôrprodusentene som naturligvis ikke liker råfôring. Tørrforgigantene har jo tross alt stått for det meste av forskning når det gjelder foring. Ofte selger de selv tørrfôr, og taper fortjeneste om de skal anbefale råfôring.

Spesielle behov

Aktive hunder må ha mer fett enn normalt aktive hunder. Hvis hunden virker for energisk og hyperaktiv bør man redusere fettinnholdet i forhold til proteininnholdet. Hyperaktive hunder bør ikke få sukker, altså karbohydrater.
Temperaturen spiller også en rolle. En slank hund håndterer høy temperatur bedre enn en lubben hund, fordi den lubne hunden har mye mer polstring. Om vinteren er det derimot en fordel om hunden har litt mer fett på kroppen.
Når det gjelder tilskudd så kan kunstige tilskudd av vitminer og mineraler kan ha negativ innvirkning hundens evne til å nyttiggjøre seg av vitaminer og mineraler i maten. Dette fordi det kan oppstå ubalanse i kroppen, og dette kan i alvorlig grad føre til forgiftning. Et annet aspekt er at kroppen ikke vil anstrenge seg for å nyttiggjøre næring fra maten, om den allerede får den kunstig tilsatt.
Det tar 4-6 uker før kroppen har vendt seg til en endring i dietten, spesielt om hunden spiser en veldig ensidig diett. Dette må man være klar over om man velger å skifte diett.
Gjerne tilsett tarmbakterier i en overgangsfase, dette vil hjelpe til å holde bakteriefloraen i tarmen balansert. Det kan også være en ide å gi kjøtt som er lettfordøyelig, som f.eks kyllingkjøtt.

Spesielle hudproblemer/svekket immunforsvar:
Trenger kanskje mer omega3/6, essensielle fettsyrer som hunden ikke kan produsere selv. Fisk. ?Hvitløk for å styrke immunforsvar, men hvitløk bør ikke gies mer en til to måneder sammenhengende. Gi hunden en pause på en halv til en måneds pause fra hvitløken. Dette fordi hvitløk inneholder stoffet tiosulfat,som kan føre til en slags forgiftning i store mengder; hemolytisk anemi (destruksjon av røde blodlegemer). I mindre mengder, f.eks et fedd om dagen til en 20-30kgs hund vil ha gunstig virkning på hundens immunforsvar, forbeholdt at du tar pauser slik foreskrevet. Ester-C kan også være gunstig som tilskudd for hunder med hudproblemer. C-vitamin er et antioksidant, og setter en stopper for frie radikaler.

Leddproblemer (F.eks HD, forkalkninger):
Glukosamin og Chondroitin har bevist virkning på hunder med leddprobleme, og brukes ofte postoperativt på hunder som er operert i ledd. Det finnes dyre kunstige tilskudd som inneholder blandinger av disse stoffene, men hvorfor ikke heller gi kjøttsorter som fra naturens side har mange av disse stoffene? Glukosamin/chondroitin finnes i brusk f.eks, og det kan være bra å gi rå struper, halser, ører, ledd-knokler, haler osv. Mange rappoterer også bedring i symptomer ved å gi Ester-C. C-vitaminer finner man også i gulrot, div frukt/bær og slikt, bare husk å mos disse grundig. Omega-3 fettsyrer kan være med på å dempe symptomene ved at man får 'smurt' leddene, noe som vil gi.mindre friksjon. Det er viktig å påpeke at kosten ikke vil kurere leddproblemer, men det kan hjelpe med å minske symptomene, og dermed at hunden har mindre smerter.

Valp og kalsium
Valper kan ikke skille ut overskuddskalsium. Derfor skal ikke valper ha for mye bein. Det kan senere følge til forkalkninger, evt feil utvikling av skjelettet. Dette har vi skrevet mer grundig om under foring av valper, og også under forsiktighetsregler.

Tannhelse, muskler osv
Tenner blir polert, og gommer massert når hundene tygger på rå kjøttbein. Dette forebygger tannstein, og massasjen av gommene hjelper blodsirkulasjonen i munnen, og kan forhindre tannkjøttsykdommer. Ikke bare gnager hunden av starten på tannstein helt selv, men den vil også gnage av bakteriebelegg. Bein er god tannpuss.
Hunden utvikler sterke kjeve og nakkemuskler. Se på en hund som jobber med kjøttbeinet sitt så ser du godt at de bruker kjever, nakke forben (til å holde beinet), rygg, etc.

Om hunden får hard mage, putt gjerne litt moste fiberrike grønnsaker eller hvetekim i maten. Man kan også med hell gi fett.
Om hunden får myk avføring kan man tilsette biola/kefir, Zoolac eller Idoform. Disse inneholder gode tarmbakterier som stabiliserer magen

 

Linker/bibliografi
- “Give Your Dog a Bone” Ian Billinghurst 
- “The BARF diet” Ian Billinghurst 
- “Grow Your Pups With Bones” Ian Billinghurst 
- “Raw Meaty Bones” Tom Lonsdale