ERNÆRING
Hund og ernæring er et emne som har blitt altfor lite omtalt. "Du er hva du spiser" er det et ordtak som lyder og som stemmer meget bra. Som de aller fleste vet, har hunden lett for å få løs mage/diarre hvis man bytter fôr type. SELVFØLGELIG, du kan jo prøve å spise en og samme fôr type dag ut og dag inn for så å gå over til noe annet. Din kropp ville reagert akkurat likt. Så hvorfor gir vi da kun en og samme fôr type? Jo, fordi produsentene av tørr fôr gjør alt for å holde på deg som kunde av sitt produkt, gjerne ved å tilføre en merkelapp hvor det står : 100% komplett og balansert hundefôr - MEN
Et 100% komplett og balansert hundefôr krever:
1: 100% kunnskap om mat
2: 100% kunnskap om ernæring
3: 100% kunnskap om mat og ernæring i kombinasjon med hverandre.
4: Siden punkt 1, 2 og 3 er umulig å oppnå, betyr det at den 100% komplette behandlete kosten er en myte.
Så, selv om det står complete and balanced på fôrsekken, er det lite sannsynlig at det faktisk stemmer. Ikke minst fordi du ikke vet hvor mye av fôret hunden din faktisk klarer å fordøye og ta opp næring fra. Forskning har vist at hunder som får mye fiber og stivelse i fôret, ikke tar opp næringen like effektivt som om fôret hadde hatt betydelig mindre fiber/stivelse. Grunnen til dette er at siden hunder har et så kort tarmsystem, går maten rett og slett for fort igjennom systemet. Fiber og stivelse er komplekse næringsemner som krever et langt tarmsystem for å brytes ned, og fiber er også i stor grad ufordøyelig. En annen ting er at to hunder godt kan ha svært ulike behov for næringsstoffer, på lik linje med oss menneskers individuelle behov. Mynder og retrievere, for eksempel, kalles begge store raser og fôres med samme adult, large breed tørrfôr. Men mynder skal være tynne med mye kortfibrede løpemuskler, og trenger derfor mer proteiner (kjøtt), mens retrievere skal ha et fettlag som beskytter dem mot kaldt vann når de svømmer. Hvordan kan da samme tørrfôr være komplett og balansert for begge hundetypene?
De fleste hundeeiere tar for gitt at det å fôret med tørrfôr er det beste for hunden. Men er dette riktig? Fra naturens siden er hunder omnivore, dvs at de spiser rått kjøtt, og endel grønt som frukt, bær og røtter hvis kjøtt ikke er tilgjengelig (men så lenge det er kjøtt tilgjengelig foretrekker hundene dette).
Om man ser på sammensetningen i et typisk tørrfôr ser man fort at andelen kjøtt er skremmende liten. Ikke minst er tørrfôr varmebehandlet, noe som skader, eller til og med ødelegger viktige næringstoffer. Av den grunn blir de tørre kulene i ettertid spayet med fett og vitaminer. Råvarene som brukes er avfall fra produksjon av menneskemat, eller råvarer som ikke er godkjent til menneskekonsumsjon, og kvaliteten er uforutsigbar. I tillegg er kjøtt dyrt, og derfor bruker produsentene mye plantebasert fyllstoff som korn, ris, soya ect. Enzymet amylase, som vi planteetende mennesker har i spyttet, hjelper til med å bryte ned plantemateriale. Dette er nødvendig fordi nedbrytningen av planteråvarer er veldig vanskelig. Hunder som er utviklet til å hovedsaklig spise kjøtt, mangler dette enzymet. Hunder nyttegjør seg derfor svært dårlig av plantestoffer. Fordi hundens fordøyelsessystem må jobbe så intensivt med planteprodukter, fører det til en kraftig belastning av bukspyttkjertelen siden denne må kompensere for mangelen av amylase-enzymet.
Hva er råfôring?
Den australske veterinæren Ian Billinghurst, som har over tredve års erfaring som veterinær, merket seg tidlig at hunder og katter i Australia utviklet flere helseproblemer i en grad som ikke var kjent tidligere. Dette skjedde parallellt med at kjæledyreierne i landet gikk over til tørrfôr fra hjemmelaget diett. Han mente det kunne være en sammenheng mellom den fallende helsestatus og fôring, og begynte derfor å undersøke dette. Hans konklusjon ble at hunder fungerte beste på en diett basert på minst mulig behandlede råvarer, og med en hovedbestanddel av rått kjøtt og bein. Dr. Billinghurst har skrevet flere bøker om dette, og disse har blitt svært godt mottatt av hundeeiere som ønsker å fôre hundene sine etter en mest mulig naturlig måte. Hans anbefalte diettsammensetning kalles BARF (Bones And Raw Food eller Biologically Appropriate Raw Food). Denne diettsammensetningen består hovedsaklig av rå kjøttfulle ben, og finmoste grønnsaker. Dr. Billinghurst har tatt patent på begrepet BARF, derfor kan råfôring kun kalles BARF om man følger hans regler.
Helsemessige fordeler
Mange som går over fra tørrfôr til råfôring er eiere av hunder med helseproblemer. I endel tilfeller har de først forsøkt kostbare spesialfôr anbefalt av veterinær - med vekslende resultat. Nå skal det sies at råfôring ikke er noen medisin, men et godt kosthold utgjør et veldig godt grunnlag for å rette opp helseskader som skyldes ubalanse i kroppens kjemi. Svært mange hundeeiere forteller at hundene deres har opplevd en dramatisk endring til det bedre spesielt når det f.eks. gjelder hudproblemer og fordøyelsesproblemer.
Enkelte problemer mange rapporterer stor forbedring ved, etter å ha skiftet til råfôring:
Furunkulose
Fôrallergi
Hudproblemer
Immunsvikt
Fordøyelsesproblemer
Tette analkjertler
Tannsten
Dårlig ånde
"Hundelukt"
Flass
Dårlige poter/klør
Øreproblemer som kronisk ørebetennelse
Bukspyttkjertelproblemer
Det rapporteres også at hunder med ikke-fôr-relaterte allergier, har fått bedre immunforsvar og dermed blitt kvitt sin allergi.
Fordeler som rapporteres:
Mer energi
Bedre muskelmasse
Lite og luktfri avføring
Skinnende pels
Mindre veterinærutgifter pga analkjertler og tannsten
Mindre destruktiv tygging hos valper
Skittavstøtende pels
Første regel når du skal fôre med rått kjøtt er å gi en variert kost. Vi kan ikke understreke dette nok! Grunnen til dette er at det ikke finnes én kjøttråvare som inneholder alle stoffer en hund trenger. Når du råfôrer er målet å gi en balansert kost på sikt, derfor er det viktig å bygge opp dietten med forskjellige kjøttsorter. Ville hunder spiser hele byttedyr, og tamme hunder må få en stor variasjon for å kompensere for mangelen av hele dyr. Med en variert kost menes en god del innmat, en god del bein, en god del muskelkjøtt, og en god del dyrefett/talg. Alt skal selvsagt gis rått.
Andre regel for råfôring, som egentlig er like viktig, er å gi bein. Kun kjøtt vil føre til mangelsykdommer i løpet av veldig kort tid. Bein er hundenes hovedkilde til kalsium, og beinmangel fører til kalsiummangel noe som skader skjelettet. Beina skal selvsagt serveres rå.
Forslag til diett
Forslag nummer 1)
Vom og Hundemat-varianten:
Du kan fore 100% på Vom og Hundemat : Valpefôr, nr 25 eller nr 33.
Forslag nummer 2)
50% Vom og Hundemat og 50% annet rått snacks :
Valpefôr (kylling, innmat, storfevom, laks, egg og lever).
Nr 25 (kylling, innmat, storfevom og laks).
Nr 33 (kylling, innmat og storfevom).
Skrog av kylling
Skrog av kalkun
Som daglig tillegg gir jeg:
Salmopet lakseolje eller Omega3 kapsler (uten vitaminer)
Ester C (Syrenøytrale)
1-2 ganger i uka:
Fersk fisk, egg, yoghurt(stabilisering av bakterieflora i magen), ølgjær(nesten komplett på B-vitaminer), tran(A+D+E)
Ett par ganger i uka gir jeg også frukt og grønt som et suplement til kosten. Dette MÅ kjøres i en blender, slik at man får en grøtete konsistens. Dette gjøres for å lette opptaket av vitaminene/mineralene, da hunden mangler et enzym (emylase) for å bryte ned plantefiber.
Forslag til frukt/grønt :
Appelsin, banan, eple, pære, mango, kiwi, ananas, papaya, gulrøtter, spinat, broccoli, selleri, squash, paprika.
Forslag nummer 3)
En diett helt komponert av deg:
60% rå kjøttbein (50/50 fordeling av kjøtt og bein), 20 % muskelkjøtt/innmat (herunder fiskekjøtt og innmat) 10% moste grønnsaker, 10% most frukt.
***Forsiktighetsregler***
Bein
Som sagt: vektbærende, hule bein (rørbein) bør ikke gis til hunder. De er svært harde, har ingen næringsverdi og kan både skade tenner og fordøyelsessytem. Eksempler på dette er lårbein, og lange tynne ikke-porøse bein fra store, eldre dyr.
Forholdet mellom kalsium/forfor
Vi har sett forskjellige uttalelser om hva som er den beste sammensetningen av kalsium/fosfor. Alt fra 1,2:1 til 1,8:1. Det kan være at det har noe med opptakbarheten av kalsiumet. For eksempel eggeskall og beinmel har mindre opptakbar kalsium enn kalsium fra melk. Dette gjelder også for valper. En annen ting er at selv om foret inneholder det riktige forholdet mellom de to, er det ikke sikkert at hunden ta opp begge deler i like stor grad. Dette kan også variere med individ og rase. Så hva som er det faktiske riktige forholdet er vi usikre på, men det er da altså også ekspertene. Det eneste man kan si med sikkerhet er at valper ikke skiller ut overskuddskalsium, og bør derfor få større deler muskelkjøtt og innmat i forhold til bein.
Variert kost
Det finnes de som kun gir vom med vitaminer og mineraler til, dette er ikke råfôring. Variasjon må til. En ideell råfôringsdiett er så godt sammensatt at du ikke trenger å gi noen vitaminer i tillegg, forutsatt at hunden er frisk.
Veterinærer vil ofte ikke anbefale råfôring.
De vet ingenting om det, og det meste de kan om ernæring har de lært av tørrfôrprodusentene som naturligvis ikke liker råfôring. Tørrforgigantene har jo tross alt stått for det meste av forskning når det gjelder foring. Ofte selger de selv tørrfôr, og taper fortjeneste om de skal anbefale råfôring.
Spesielle behov
Aktive hunder må ha mer fett enn normalt aktive hunder. Hvis hunden virker for energisk og hyperaktiv bør man redusere fettinnholdet i forhold til proteininnholdet. Hyperaktive hunder bør ikke få sukker, altså karbohydrater.
Temperaturen spiller også en rolle. En slank hund håndterer høy temperatur bedre enn en lubben hund, fordi den lubne hunden har mye mer polstring. Om vinteren er det derimot en fordel om hunden har litt mer fett på kroppen.
Når det gjelder tilskudd så kan kunstige tilskudd av vitminer og mineraler kan ha negativ innvirkning hundens evne til å nyttiggjøre seg av vitaminer og mineraler i maten. Dette fordi det kan oppstå ubalanse i kroppen, og dette kan i alvorlig grad føre til forgiftning. Et annet aspekt er at kroppen ikke vil anstrenge seg for å nyttiggjøre næring fra maten, om den allerede får den kunstig tilsatt.
Det tar 4-6 uker før kroppen har vendt seg til en endring i dietten, spesielt om hunden spiser en veldig ensidig diett. Dette må man være klar over om man velger å skifte diett.
Gjerne tilsett tarmbakterier i en overgangsfase, dette vil hjelpe til å holde bakteriefloraen i tarmen balansert. Det kan også være en ide å gi kjøtt som er lettfordøyelig, som f.eks kyllingkjøtt.
Spesielle hudproblemer/svekket immunforsvar:
Trenger kanskje mer omega3/6, essensielle fettsyrer som hunden ikke kan produsere selv. Fisk. ?Hvitløk for å styrke immunforsvar, men hvitløk bør ikke gies mer en til to måneder sammenhengende. Gi hunden en pause på en halv til en måneds pause fra hvitløken. Dette fordi hvitløk inneholder stoffet tiosulfat,som kan føre til en slags forgiftning i store mengder; hemolytisk anemi (destruksjon av røde blodlegemer). I mindre mengder, f.eks et fedd om dagen til en 20-30kgs hund vil ha gunstig virkning på hundens immunforsvar, forbeholdt at du tar pauser slik foreskrevet. Ester-C kan også være gunstig som tilskudd for hunder med hudproblemer. C-vitamin er et antioksidant, og setter en stopper for frie radikaler.
Leddproblemer (F.eks HD, forkalkninger):
Glukosamin og Chondroitin har bevist virkning på hunder med leddprobleme, og brukes ofte postoperativt på hunder som er operert i ledd. Det finnes dyre kunstige tilskudd som inneholder blandinger av disse stoffene, men hvorfor ikke heller gi kjøttsorter som fra naturens side har mange av disse stoffene? Glukosamin/chondroitin finnes i brusk f.eks, og det kan være bra å gi rå struper, halser, ører, ledd-knokler, haler osv. Mange rappoterer også bedring i symptomer ved å gi Ester-C. C-vitaminer finner man også i gulrot, div frukt/bær og slikt, bare husk å mos disse grundig. Omega-3 fettsyrer kan være med på å dempe symptomene ved at man får 'smurt' leddene, noe som vil gi.mindre friksjon. Det er viktig å påpeke at kosten ikke vil kurere leddproblemer, men det kan hjelpe med å minske symptomene, og dermed at hunden har mindre smerter.
Valp og kalsium
Valper kan ikke skille ut overskuddskalsium. Derfor skal ikke valper ha for mye bein. Det kan senere følge til forkalkninger, evt feil utvikling av skjelettet. Dette har vi skrevet mer grundig om under foring av valper, og også under forsiktighetsregler.
Tannhelse, muskler osv
Tenner blir polert, og gommer massert når hundene tygger på rå kjøttbein. Dette forebygger tannstein, og massasjen av gommene hjelper blodsirkulasjonen i munnen, og kan forhindre tannkjøttsykdommer. Ikke bare gnager hunden av starten på tannstein helt selv, men den vil også gnage av bakteriebelegg. Bein er god tannpuss.
Hunden utvikler sterke kjeve og nakkemuskler. Se på en hund som jobber med kjøttbeinet sitt så ser du godt at de bruker kjever, nakke forben (til å holde beinet), rygg, etc.
Om hunden får hard mage, putt gjerne litt moste fiberrike grønnsaker eller hvetekim i maten. Man kan også med hell gi fett.
Om hunden får myk avføring kan man tilsette biola/kefir, Zoolac eller Idoform. Disse inneholder gode tarmbakterier som stabiliserer magen
Linker/bibliografi
- Give Your Dog a Bone Ian Billinghurst
- The BARF diet Ian Billinghurst
- Grow Your Pups With Bones Ian Billinghurst
- Raw Meaty Bones Tom Lonsdale
....................................